En sømløs opplevelse er i sentrum av denne innovative tjenesten. Ved å kombinere enkelhet og effektivitet, gir E-leie kundene muligheten til å leie det de trenger digitalt. Utforsk et mangfoldig utvalg av førsteklasses utstyr, sjekk priser og tilgjengelighet og bestill med noen få tastetrykk.

— Med E-leie ønsker vi å gi kundene våre en unik opplevelse av enkelhet, valg og kvalitet. Denne løsningen representerer vår forpliktelse til å utvikle tjenester som faktisk tilpasser seg kundenes behov og tidsplaner, sier Markedssjef i Ramirent, Christina Niemi i en pressemelding.

Med lanseringen av E-leie på Ramirent.no, har Ramirent satt en ny standard for utleiebransjen. — En viktig driver i vår bransje er tilgjengelighet, knyttet til både maskiner, priser og åpningstider. Vi har skapt en transparent tjeneste som vi mener svarer på dette, sier Fredrik Brandal, Daglig leder i Ramirent.

Målet er å gjøre leieprosessen så enkel og smidig som mulig, slik at kundene kan oppnå effektivitet i sine prosjekter og leie på egne premisser.

— Vi forstår at våre kunder har ulike preferanser når det kommer til leie av maskiner og utstyr. Derfor har vi lansert E-leie som et nytt alternativ i tillegg til våre etablerte kanaler, som inkluderer vårt salgsteam, besøk i våre kundesentre og personlig service fra våre kundesentermedarbeidere. E-leie på Ramirent.no gir våre kunder muligheten til å handle akkurat slik de ønsker, enten det er online eller gjennom våre tradisjonelle kanaler, sier Niemi.

På Ramirent.no kan du nå enkelt se priser og tilgjengelighet i sanntid, helt uten å være innlogget. Etter innlogging vil systemet vise kundens avtalepriser. Dette gir kundene en umiddelbar oversikt over utvalget av maskiner og utstyr, samt gjeldende priser, uten unødvendige hindringer.

— Vi har sett i Ramirentrapporten at mer enn 50% av bransjen gjør mer enn halvparten av sine bestillinger digitalt, hvor av de under 35 år står for en stor andel. Med E-leie tar vi de unge på alvor, sier Brandal.

Den sanntidsinformasjonen som er tilgjengelig, gir kundene en trygghet når de tar beslutninger om leie. De kan raskt sammenligne alternativer, se tilgjengeligheten for ønsket utstyr og sørge for at deres behov blir dekket på en effektiv måte.

— Med E-leie på Ramirent.no har vi skapt en løsning som prioriterer brukervennlighet og effektivitet og vi er stolte av å tilby denne innovative tilnærmingen til utleie til våre kunder, avslutter Niemi. 

For ytterlige uttalelser, bilder eller annen informasjon, ta kontakt med:

Christina Niemi

Marketingsjef

Fredrik Brandal

EVP Ramirent Norge (Administrerende direktør) 

Ramirent satser på E-leie

Å lære seg noe nytt er viktig for å føle mestring og motivasjon arbeidet. At en arbeidsgiver investerer tid i deg som ansatt er en god følelse. Med sekken full av riktig kunnskap og kompetanse, står en også stødigere på sin arbeidsplass.

I yrker som domineres av praktisk arbeid, er det derfor viktig at den praktiske biten får stor oppmerksomhet. Derimot er det ulike veier til hvordan kompetansen og kunnskapen innhentes når en starter i bygg- og anleggsbransjen.

– Lærlingperioden var viktig for min del, og i et såpass praksistungt yrke må en ha den praktiske tilnærmingen til faget. Du kan ikke bare lese deg til det praktiske, sier Leila, som i dag jobber som byggeleder i JM Norge AS.

 lærer hele 63 prosent av alle bygg- og anleggsarbeidere mest av andre kolleger i bransjen. Videreformidling av kunnskap er viktig i alle yrker, men er det et høyt tall for en såpass tøff bransje som dette? Mangler det nok opplæring før en begynner?

– Mange blir ofte kastet ut i arbeidet, og lærer mens man holder på, er Leila sin erfaring.

– For at lærerløpet skal fungere optimalt, må de nyansatte få god oppfølging underveis og systemet må kvalitetssikres hele veien. Det er en hektisk bransje, men vi må ta oss tid til god nok opplæring. Det handler om å investere i fremtiden for alle som skal jobbe i bygg- og anleggsbransjen.

Må bli større aksept og respekt for damer i byggebransjen

Til tross at for at bygg-, anlegg-, teknikk- og teknologibransjen er guttedominerte linjer, har det i år vært rekordmange jenter som har søkt på utdanningene sammenlignet med tidligere. Det skriver Utdanningsdirektoratet. Leila Torrissen som har lang fartstid i bransjen, tror mye av grunnen kommer av et større fokus på damene i bransjen.

– Jeg ser stadig flere kampanjer på at bygg- og anleggsyrket passer bra for damer også. Det er ikke så skummelt å være i bransjen som noen damer kanskje har hatt et inntrykk av.

Leila tror det er andre grunner til at damer ikke har søkt seg til praksistunge yrker.

– Du må være i fysisk bra form for det er fysisk krevende arbeid nesten hver dag. Fra genetikkens side er vi ikke like sterke som mannfolk, som betyr at vi hele tiden jobbe litt ekstra for å komme oss opp og frem. Det gjelder generelt i samfunnet også. Og spesielt i bygg- og anleggsbransjen må kulturen endres. Det må bli en større aksept og respekt for damer i byggebransjen, forklarer hun.

Under halvparten opplever utvikling annethvert år

Å utvikle seg i byggebransjen kan være utfordrende dersom arbeidet du gjør er repetitivt. Likevel er det viktig med fagpåfyll, da bransjen hele tiden er i endring. Det kommer stadig nye materialer, verktøy og maskiner i tillegg til nye måter å løse oppgaver på. I Ramirentrapporten oppgir 43 prosent at de utvikler seg annethvert år.

– Når du kan jobben din godt og gjør det samme dag ut og dag inn, vil ikke innhentingen av kunnskap være like stor, sier Leila, som tidligere har jobbet som snekker i flere år.

– I løpet av de årene var det ikke like mye kunnskapspåfyll, men det burde det være. For at du som ansatt skal bli i jobben og være oppdatert på hva som skjer og er i endring, må en fylle på med kunnskap.

Nå jobber Leila som byggeleder, og vet at mange savner kompetanse fra sine ledere. Som også kommer frem i Ramirent-undersøkelsen. Hele 24 prosent ønsker mer kompetanse hos lederne.

– I denne bransjen er det en tendens til å si til flinke folk at de bør bli ledere fordi de er flinke i jobben sin. Derimot kreves det noe helt annet når du skal jobbe som leder, og her må vi få inn mer kompetanse. Vi må spille på lag med menneskene og hele bransjen må ta i et tak, forteller hun.

– Det handler om å spille hverandre gode, og se enkeltmennesket i større grad. Arbeidslivet har endret seg mye de siste 20 årene, og da kreves det også en annen type lederskap. Vi er mer åpne, og deler mer om hvordan situasjonen er på hjemmefronten. Tilrettelegging er viktig for at vi skal bevare våre ansatte, og vise at vi setter pris på dem.

Som nyansatt i bransjen, er det ulike måter å tilegne seg ny kunnskap. Ifølge Ramirentrapporten opplyser 50 prosent at de innhenter kompetanse ved å prøve seg frem på arbeidsplassen. Litt under halvparten har gått kurs og sertifiseringer for å bygge på kunnskap, mens over 60 prosent har fått kunnskapen gjennom andre kolleger.

Leila har selv tatt svennebrev og gått fagskole, men i starten av karrieren prøvde hun seg mye frem på egenhånd.

Selv om hun understreker at hun også har lært mye av tidligere ledere og kolleger opp gjennom årene.

– Å lære av kolleger har i lang tid vist seg å være en smart metode for opplæring av nye oppgaver i bygg- og anleggsbransjen, sier HMS- og opplæringskoordinator i Ramirent Cathrine Halvorsen.

– Med en slik opplæring vil du også kunne tilpasse opplæringen individuelt for nye ansatte, som kan være gunstig for mange.

– Opplæringen handler mye om hva en skal lære i de ulike fagene, og selv om vi alle skal kunne det samme, må en også klare å se enkeltindividet. Hvordan klarer vi å gjøre denne personen bedre i det han eller hun skal gjøre? Hva skal til for at personen bruker kunnskapen på riktig måte? Derfor er det viktig med erfarne ledere som ikke bare lærer bort kompetanse, men som også kan se mennesket, sier hun.

Likevel bærer det med seg en viss risiko når store deler av opplæringen foregår gjennom kollegaer, tror Halvorsen.

– Feil kan lettere arves med en slik opplæring, og da må en også ha gode systemer, sjekklister og kontroller som en går gjennom på fast basis. Dette for å være en god støtte for de som skal drive med opplæring, samt for de nyansatte, sier Halvorsen.

Et digitalt løft vil effektivisere byggebransjen

Ifølge Ramirentrapporten savner 20 prosent mer kompetanse hos sine bygg- og anleggsledere, mens 15 prosent peker på at den digitale biten trenger et løft i hele bransjen. Et tall Leila tror er høyere i realiteten.

– For det digitale trenger vi et større dytt for å henge med og bli bedre. Vi må digitalisere tegninger og jobbe mer med kvalitetssystemer og måten vi kommuniserer på. Å jobbe på samme plattform vil lønne seg i lengden, selv om det er en utgift der og da, sier Leila, som peker på at store som små entreprenører bør sikte seg mot å bruke samme plattform.

– Slik unngår vi avvik i jobber, avvik i tegninger, det vil bli mindre feil og jobben vil gå raskere. Å lære opp eksperter som kan denne plattformen ut og inn, er også svært viktig for videreformidling av kunnskapen. Det vil effektivisere byggebransjen i stor grad, både for store og små aktører, for de mer erfarne arbeiderne og for nyansatte!

For ytterligere uttalelser, bilder eller annen informasjon, ta kontakt med

Cathrine Halvorsen, HMS- og opplæringskoordinator

Cathrine Halvorsen

HMS- og opplæringskoordinator

Rekordmange jenter søker seg til bygg- og anleggsbransjen

Energi og Miljø vil samle 15-20 dyktige medarbeidere som besitter unik kompetanse innen fagområdene elektro og byggvarme. Denne sammenslåingen vil gi Ramirent et solid fundament for å levere innovative og bærekraftige løsninger som imøtekommer bransjens stadig skiftende behov.

Gjennom etableringen av avdelingen Energi og Miljø tar Ramirent et viktig steg mot en mer bærekraftig fremtid

"Vår nye avdeling Energi og Miljø representerer et viktig skritt fremover i vår bærekraftsstrategi," uttaler Administrerende direktør Fredrik Brandal. "Vi er forpliktet til å tilby våre kunder de beste løsningene for å redusere deres miljøpåvirkning samtidig som vi opprettholder høy kvalitet og effektivitet. Vi er stolte av våre medarbeidere og deres kompetanse, og ser frem til å utvikle nye innovative tjenester og produkter som vil gjøre en positiv forskjell."

Energi og Miljø vil ha en tydelig fokus på energieffektive løsninger, reduksjon av CO2-utslipp og implementering av grønne teknologier innen bygge- og anleggsbransjen. Ramirent vil opprettholde tett samarbeid med kunder, leverandører og andre interessenter for å fremme bærekraftig utvikling i bransjen.

Petter Johnsen, Produktsjef Byggvarme, påpeker betydningen av å samle elektro- og byggtørk-avdelingene: "På utslippsfrie byggeplasser er det særlig viktig at elektro- og byggtørk-avdelingene samarbeider tett. Vi har observert at kundene ofte undervurderer behovet for tilstrekkelig strøm i etableringsfasen, og det kan skape utfordringer når vi skal starte tørkeprosessen. Metodene for å oppnå en utslippsfri tørkejobb begrenser seg til fjernvarme og/eller strøm, derfor er det avgjørende at disse to avdelingene jobber tettere sammen for å sikre tilstrekkelig og stabil strømtilgang fra starten av."

Ramirent er forpliktet til å fortsette å lede an i bransjen ved å tilby bærekraftige løsninger og tjenester. Gjennom etableringen av avdelingen Energi og Miljø tar Ramirent et viktig steg mot en mer bærekraftig fremtid.

Ramirent satser på det grønne skifte og etablerer avdelingen Energi og Miljø

Fem av ti benytter ikke miljøvennlige produkter på arbeidsplassen, viser en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Ramirent. Blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen sier halvparten at de ikke benytter miljøvennlige produkter på jobb, og 1 av 4 har ikke god nok avfallshåndtering.

 fremgår det også at de eldre synes tiltakene som gjøres i dag holder mål. De yngre derimot, savner et større fokus på miljø og bærekraft, som igjen er viktig for fremtiden til bygg- og anleggsbransjen.

–Ikke bare ønsker vi å nå målet om netto null, men en soleklar miljøstrategi er også positivt når det gjelder rekruttering av nye ansatte, sier Zahl.

Reduksjon av klimagassutslipp – en tredelt jobb

Til tross for et grønt skifte i bransjen, er det fortsatt slik at nesten 60 prosent ikke velger bort diesel- og bensinmaskiner, selv om tilbudet av elektriske maskiner er blitt mye større.

– Etterspørselen og villigheten til å ta elektriske anleggsmaskiner i bruk har gått kraftig opp, forteller Per-Arne Eliassen, økonomidirektør i Ramirent.

Likevel er arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra byggeplasser tredelt, forteller Fredrik Bengtsen, markedsrådgiver i Enova.

– Maskiner som nå bruker fossilt brensel må gå over til strøm og batteri, og dieselaggregat må skiftes ut med strømaggregat og på sikt gå over til hydrogen. Dessuten må produksjon av betong, glass, stål og lignende ha et lavere klimaavtrykk, i tillegg til at avfallet fra byggeplassene må kunne gjenbrukes i mye større grad. Dette vil i tillegg redusere utslippene, sier Bengtsen.

Ramirentrapporten, bærekraft, grønne maskiner, elektriske maskiner

Stor omveltning å legge om fra fossile til elektriske maskiner

Årlig slippes det ut rundt 340 000 tonn CO2 fra norske bygg- og anleggsplasser, ifølge 

. Dette er kun direkte utslipp fra bygg- og anleggsmaskiner i tillegg til byggvarme.

Per-Arne Eliassen ser derimot en pågående revolusjon i hvordan kunder nå går over til å bruke miljøvennlig drivstoff og 

. Å legge om fra fossile maskiner til elektriske anleggsmaskiner kan være en stor omveltning for flere bedrifter, men Eliassen tror mange vil bli positivt overrasket:

– Prøv det, er mitt råd. Mange er vanedyr og bruker det de er vant til. Men vi har utvalget, og jeg tror at hvis du gir det et forsøk, så vil du bli positivt overrasket.

Leie av maskiner og utstyr – reduserer utslipp med 30-50 prosent

Utslippsreduksjoner kan være svært betydelige når man ser på utleie av utstyr i bygg- og anleggsbransjen. I tillegg til at det kan redusere klimautslippet i bygg- og anleggsbransjen med 30-50 prosent, er det også en rekke andre faktorer som gjør at utleie vil lønne seg.

For å maksimere effekten av utstyret som brukes, tilbyr for eksempel Ramirent et bredt utvalg av ulike maskiner og utstyr som vil bidra til at kundene kan velge det som er best egnet for jobben. Ved nøye valg av maskin og utstyr vil det i mye større grad brukes til sin fulle rett.

Ved leie av maskiner vil det være færre transportturer, da transportbiler sjeldent kommer tomme tilbake. De plukker ofte opp retur av annet utstyr på veien tilbake, som bidrar til lavere forbruk av drivstoff og mindre klimagassutslipp.

Utnyttingsgraden av utleid utstyr er dessuten mye større. Leid utstyr brukes oftere og reduserer automatisk antall uvirksomme maskiner, som ofte blir stående ubrukt på diverse byggeplasser og prosjekter.

Et fjerde punkt handler om levetiden og forbedret effektivitet. Leide maskiner og utstyr blir som regel bedre vedlikeholdt, noe som gjør utstyret mer effektivt og vil forlenge levetiden til utstyret.

Til sist kan det være tøft for en enkelt entreprenør å investere i en utslippsfri maskinpark. Med utleie kan aktører som Ramirent gjøre investeringen for dem, og dele på ressurser og erfaringer fra kunder når de tar i bruk ny maskinteknologi.

1 av 4 har ikke god nok avfallshåndtering

1,8 millioner tonn avfall kommer direkte fra byggebransjen, ifølge 

. I tillegg til ytterligere nesten én million tonn fra ren anleggsaktivitet. Dette utgjør omtrent 25 prosent av alt avfall i Norge.

I undersøkelsen svarer 3 av 4 at de har god avfallshåndtering på byggeprosjektene sine. Det betyr likevel at 1 av 4 ikke har det, som sett i sammenheng med tallene overfor, vil dreie seg om rundt 450 000 tonn avfall.

Tiltak som er med på å redusere avfall, vil dermed ha stor betydning for hele bransjen.

 av produktet Modulcover – en gjenbrukbar emballasje som har eliminert plastbruken på moduler med 95 prosent.

– Sammen har vi lykkes å skape en standard innen bransjen der gjenbruk og redusering av plast ikke bare gir en miljøfordel, men vi har også skapt en mer effektiv leveranse på selve produktet. Det er vi veldig stolte av, sier Jens Brustad, gründer og daglig leder i Looping.

Gjennom avfallsfri leveranse av moduler til byggeplass har Ramirent Norge kuttet 19 641 kilo plast og totalt 40 tonn avfall. Gjenbruk av transportemballasje har også gitt utslag på marginene, med i underkant av 50 prosent reduksjon i monteringstid.

Bedre isolasjon skaper luftigere rom og flere arbeidsplasser

En mer miljøvennlig hverdag handler ikke bare om elektriske maskiner som tas i bruk. Det handler også om hva en kan gjøre for å tilrettelegge for en mer bærekraftig hverdag for de ansatte. Med 50 prosent som sier at de ikke jobber med miljøarbeid på sin arbeidsplass, er det viktig at aktørene selv tar grep for å skape mer miljøvennlige arbeidsplasser.

Ramirent har løsninger som er bra for miljøet, men også for de ansatte – samtidig som det sikrer effektivitet og bedre økonomi i byggeprosjektene.

For eksempel er nye moduler større og bedre isolert enn før. Det betyr at antall moduler kan reduseres kraftig, samtidig som modulene har lavere energiforbruk. Ventilasjonssystemer og styring av varme og lys er også integrert. For ansatte betyr det luftigere rom, bedre inneklima og en bedre arbeidshverdag.

– Det viktigste vi kan gjøre for å få til en endring for bærekraft i bransjen, er å dele på erfaringer og å vise hvilke nye løsninger som finnes og som fungerer. Og dette arbeidet må hele bransjen gjøre sammen, avslutter Lars Zahl.

For ytterlige uttalelser, bilder eller annen informasjon kan du ta kontakt med: 

Lars M Zahl

Direktør CC Rental

Per-Arne Eliassen

Økonomi direktør

Ferske tall: 50 prosent benytter ikke miljøvennlige produkter på byggeplassen

Ramirent på Gran får det største solcelleanlegget så langt i Enebakk. Det er takket være eier av bygget, som investerer millioner av kroner i solcelleanlegg på sine eiendommer rundt om på Østlandsområdet.

Det sier Ingeborg Beate Svanes og Carsten Pieper i Ramirent på Gran.

– Dette går rett inn i vårt selskaps tankegang om sirkulærøkonomi og om gjenbruk og bærekraft, sier de.

Nylig kom tillatelsen fra kommunen til å etablere solcelleanlegg på tak og deler av veggparti på den 11 000 m² store Ramirent-bygningen på industriområdet i Ytre Enebakk. Til sammen skal det installeres 1 900 paneler. Anlegget vil produsere cirka 930 000 kWh per år, nok til å dekke forbruket til cirka 60 norske husholdninger. Det opplyser selskapet som eier bygget; Pareto Alternative Investments AS.

Dette blir den så langt største solcellesatsingen i Enebakk. For leietaker Ramirent sin del, som har flere lokasjoner rundt om i landet, blir Enebakk det første stedet hvor selskapet kan nyttiggjøre seg en slik teknologi.

– Vi har regnet ut at det vil dekke cirka 40 prosent av vårt årlige strømforbruk her. Videre at vi vil spare 133 tonn CO₂-utslipp per år, forteller Pieper, som er ansvarlig for lokasjonen på Gran.

– Så lenge det er snøfritt kommer vi til å produsere strøm. Når det produseres mer strøm enn vi trenger, om somrene, vil det overskytende føres inn i strømnettet og Pareto kan selge det videre, sier Svanes, som er HUB&prosessdirektør.

Ramirent leier nå av Pareto, og det er derfor Pareto som står for investeringen i solcelleanlegget. Dette gjør Pareto nå på flere av sine bygg, og hovedsaklig logistikkbygg på Østlandsområdet. Foto: Gro Arneberg Thoresen

Det var i 2017, et år etter at Ramirent bygde verksted og lager på Gran, at de solgte til Pareto. I august i fjor lanserte ny eier solcelleplanene. Ramirent nølte ikke med å takke ja. 43 ansatte jobber i dag på verkstedet her, i tillegg til 15 på salg.

– Her reparerer og vedlikeholder vi brakker, byggvarmemaskiner som går på biodiesel og strøm og elektroutstyr – som for eksempel trafoer som står på byggeplasser. Den største delen er reparasjon og vedlikehold av byggmaskiner av typen driller, sager, pumper og transportbånd og annet, forklarer Pieper.

De er entusiastiske til solcelleprosjektet.

– Dette blir utrolig spennende. Det er jo dette Ramirent driver med også; gjenbruk. Filosofien vår er at det skal lønne seg å leie. Det er bærekraftig og det er sirkulærøkonomi. Vi er med på det grønne skiftet, og da tenker vi at vi bør være i forkant selv, sier Svanes.

– Rent markedsføringsmessig er det veldig bra for oss at det blir solceller.

– Byggebransjen står for store CO₂ utslipp, men nå blir det fullstendig grønt her. Det vil også si at alt som leies ut er grønt.

– Det er moro at vi blir først på solceller. Det er en viktig del av hvordan vi ønsker å fremstå. Vi er også veldig glad i lokasjonen i Enebakk. Det er den største vi har.

Anlegget vi produsere mer strøm om somrene, og mindre om vintrene. Ved økning kan Pareto selge strøm til andre aktører. Foto: Gro Arneberg Thoresen

Det er OneCo som monterer anlegget. De har rammeavtale med Pareto for installasjon av solcelleanlegg på en rekke av Paretos bygg og opplyser at ni invertere skal monteres på Gran.

– I løpet av de to-tre neste ukene starter monteringen av platene. Dette vil pågå fram til høsten, sier Pieper.

Forventet oppstart på når de kan ta i bruk egenprodusert strøm er oktober i år.

Som nevnt er det Pareto som står for investeringen. Ramirent omtaler leien som gunstig.

– Som leietaker ble vi tilbudt dette, og takket ja umiddelbart. Vi hadde snakket internt om at vi ville ha dette, så det var et bra sammentreff. Vi har også et godt samarbeid med Pareto, sier Svanes.

– Var dere inne på tanken om fremtidige solceller da dere bygde i 2017?

– Vi tror ingen så for seg dette da. Den teknologiske utviklingen går så fort.

– Planlegger Ramirent å etablere solcelleanlegg på andre bygg dere har?

– Andre Ramirent- lokasjoner som ser på dette er Stord og Haugesund. Det er spennende. Vi gjør noe for miljøet og det er kostnadseffektivt. Dette er vinn vinn, avslutter hun.

Solcelleanlegget blir på 1.100 kilowattpeak (kWp). Taket på Ramirent er flatt og alle panelene vil skråstilles noe.

– Det installeres 570 Watts paneler som er bifacial. Dette betyr at man får effekt ved solinnstråling på begge sider av panelene.

Det opplyser Henrik Bull Svarva, som jobber i investeringsteamet i Pareto Alternative Investments, i en e-post til Enebakk Avis

– Det skal også installeres paneler på fasade, og der benyttes det 380 Watts paneler. Disse er i fargen sort og har således et litt finere design enn standardpaneler, fortsetter han.

– Går det an å si hva som er investert i prosjektet?

– Det er gjort en betydelig investering på mange millioner kroner. Bakgrunnen for investeringen er at vi opplever at solcelleanlegg på tak og fasade er blant de beste tiltakene på bygg for å redusere CO₂-utslipp og bidra til det grønne skiftet. Solcelleanlegget i Granittveien produserer nesten like mye strøm som bygget forbruker.

– Hva er Paretos satsing på solceller på andre bygg?

– Vi har som ambisjon å installere solcelleanlegg på alle våre eiendommer, der det er teknisk mulig. Totalt forvalter vi cirka 50 eiendommer i Norge fordelt på cirka 510.000 m². Hoveddelen av våre eiendommer er logistikkbygg på Østlandet. Disse byggene har store flate tak og egner seg godt for solcelleanlegg. Potensialet er beregnet til et installert volum på nesten 50.000 kWp. Dette vil gi en årlig strømproduksjon på 40 millioner kWh. Vi er allerede godt i gang og har innen høsten 2023 ferdigstilt nesten 20.000 kWp.

Nå har selskapet etablert et nytt fond som skal tilby finansiering, drift og vedlikehold av storskala solcelleanlegg på bygg til gårdeiere og leietakere i Norden.

– Vi har selv erfart at installering av storskala solcelleanlegg på tak krever mye tid, kompetanse og kapital. Vi opplevde derfor at dette var et produkt som var etterspurt blant gårdeiere og leietakere. Vi trenger mer fornybar energi og solcelleanlegg på tak er et godt tiltak for å legge til rette for dette, avslutter han.

Nå monteres to tusen solcellepaneler på taket til selskapet i Ytre: - Vi bør være i forkant

Ramirentrapporten, HMS, sikkerhet, verdensdagen for sikkerhet og helse

) mennesker ansatt i bygg- og anleggsbransjen i Norge. 230 000 ektefeller, kjærester, samboere, foreldre, søsken og barn, som hver dag går på jobb og tar fatt på arbeidshverdagen i et av Norges farligste yrker.

Av totalt 319 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i Norge de siste ti årene (

), har 80 tilfeller funnet sted i bygg- og anleggsbransjen. I gjennomsnitt mister åtte personer livet på jobb i bygg- og anleggsbransjen hvert eneste år.

Det er åtte familier som møter en tom stol ved middagsbordet.

– Det er forferdelig, og vi som bransje burde ha kommet lenger, forteller Lars-Morten Rostad, HMS-sjef i Ramirent.

Arbeidsulykker: Flertallet er mellom 20-24 år

Lars-Morten Rostad, HMS-sjef, Ramirentrapporten

– Fallulykker er den vanligste årsaken til arbeidsskadedødsfall, og blant arbeidsulykkene det rapporteres hyppigst om i byggebransjen år etter år. Etterfulgt av arbeidsulykker med støt/treff av gjenstand, stikk/kutt av skarp gjenstand og elektrisk spenning, forteller Rostad.

I årene mellom 2015 og 2021 ble det rapportert om 4076 arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen knyttet til fall (

). Totalt ble det rapportert om 18 812 arbeidsulykker. Etter fall er vanligste arbeidsulykker: støt/treff av gjenstand (3748), ukjent årsak (2950), stikk/kutt av skarp/spiss gjenstand (2455), andre årsaker (1893) og elektrisk spenning (1203).

– Av disse er det mange unge som skader seg. Blant alle arbeidsskader rapportert per 1000 sysselsatt i bygg- og anleggsbransjen i 2022 (

 er personer mellom 20-24 år størst representert, sier Cathrine Halvorsen, HMS- og opplæringskoordinator i Ramirent.

Cathrine Greåkermoen, HMS- og opplæringskoordinator, ramirentrapporten

– Det mest verdifulle på en byggeplass er våre ansatte, og vi har ingen å miste, sier han.

Veidekke: Store endringer etter dødsfall i 2018

Veidekke – en av Skandinavias største entreprenører, og en av Ramirent sine største kunder, er blant selskapene som har opplevd dødsfall på arbeidsplassen.

– Resultatene i undersøkelsen til Ramirent underbygger det vi har vært på sporet av lenge. Bygg- og anleggsbransjen har en nitrist historie når det gjelder alvorlige arbeidsulykker, forteller Hege Tungesvik, HMS-sjef i Veidekke.

– Vi opplevde selv to dødsfall på arbeidsplassen i slutten av 2018. To dødsfall på tre uker preger en organisasjon. Det er pårørende som har mistet en person de er glade i, og ansatte som har mistet en god kollega. Det viktigste er å ivareta de som er berørt på en god måte.

Et naturlig spørsmål blir – hvorfor skjedde det?

– Det er viktig med oppfølging for å finne svarene på dette. En granskning som tar for seg hendelsesforløp, direkte utløsende årsaker og bakenforliggende årsaker. Det er ofte blant sistnevnte at en finner de viktigste læringspunktene for å unngå at det skjer igjen.

I etterkant av dødsfallene ble det besluttet å forsterke HMS-arbeidet i Veidekke med tre nye fokusområder for implementering i de ulike enhetene: læring, risikostyring og sikkerhetskultur.

Fallulykker, HMS, sikkerhet, ramirentrapporten

– Da vi gikk gjennom de mest alvorlige ulykkene fra 2018, kunne vi se at ulykkene skyldtes kjente årsaker. Det som har skjedd, har skjedd mange ganger før. Vi har kunnskapen og erfaringene for hvordan ulykkene skal unngås, men vi klarte å ikke ta med oss erfaringene fra ett prosjekt til et annet, forteller Tungesvik.

De trengte et godt, digitalt system som kunne hjelpe dem på veien videre.

– I mangel på en tilfredsstillende løsning på markedet, valgte vi å utvikle et digitalt system for risikostyringsprosess selv. Gjennomføringen av et prosjekt består av mange ledd, og sikkerhet må inn allerede fra prosjektering. Hvis ikke, forplanter det seg i utførelse. Det blir tatt risiko som kunne vært unngått fra start. Systemet hjelper oss å unngå dette, sier hun.

HMS-sjefen understreker imidlertid at kommunikasjon og dialog er like viktig.

– Sikkerhet og risikoforståelse er subjektivt. Det vil alltid være noen som aksepterer risiko, som selv mener at de jobber trygt. Derfor må en hele tiden jobbe med kommunikasjon, dialog og sikkerhetskultur.

– En person som ikke forstår risiko, eller som er villig til å ta risiko, er farlig. Det samme er et arbeidsmiljø der det er kollektiv aksept for raske løsninger. Det går bra, helt til det ikke gjør det, forklarer Tungesvik.

Dialog, byggeplass, hms, ramirentrapporten

Stress på arbeidsplassen er den største årsaken

40 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir stress i forbindelse med leveringsfrist som den største årsaken til at arbeidsplassen oppleves som usikker.

– En utfordring for alle bedrifter er samsvar mellom forventinger og ressurser. Som arbeidstaker vet du at du skal jobbe trygt, men at det også er en tidsfrist å forholde seg til. Vi må derfor sørge for at arbeidstakerne opplever trygghet og ryggdekning til alltid å prioritere sikkerheten først, uansett tidspress, forklarer Rostad.

Halvorsen legger til at det som arbeidsgiver er viktig å legge inn nok marginer.

– Det vil alltid være noe som ikke går etter planen, og det er viktig å ta høyde for det fra begynnelsen. Snarveier som følge av at en person er stresset og sliten, kan på en byggeplass få fatale følger. Og ikke bare for den enkelte personen, men også for andre.

– Det er derfor viktig å kommunisere sikkerhetskultur på et personlig nivå og sørge for at alle tenker; min sikkerhet er viktigst, og viktigere enn at den maskinen starter akkurat nå.

Samtidig må det være rom for dialog og for å si fra på den enkelte arbeidsplass.

– Det psykososiale miljøet er viktig for HMS-arbeidet. Arbeidsplassen må være et sted der det er trygt å si ifra. Hvis du som ansatt ser noe du ikke synes er greit, skal du si ifra. Føler du deg ikke trygg, så skal du ikke være der, forklarer Halvorsen.

Rostad legger til at en viktig del av kommunikasjonsarbeidet og det å opparbeide en god sikkerhetskultur, er å se og anerkjenne alle ansatte som informerer, rapporterer og sier ifra.

– Det er først da en kan ta lærdom av det som har skjedd, og finne ut hvordan en kan unngå samme situasjon i fremtiden. For å få til en kollektiv aksept for å rapportere, er det viktig at vedkommende som rapporterer blir møtt på en god måte. Han eller hun skal bli tatt seriøst og se at det har en effekt, slik at de fortsetter å rapportere.

Det er imidlertid sånn med HMS-arbeid, at det ikke er så lett å se når en gjør en god jobb, men at det raskt blir synlig når det ikke går bra.

– Det er med HMS som med natteravnene – vi må være der da det IKKE skjedde, sier Rostad.

Lars-Morten Rostad

Leder for HMS- og Bærekraft

Ferske tall: Den største årsaken til ulykker i byggebransjen

HMS, verdensdagen for sikkerhet og helse, ramirentrapporten

Mandag 24.04.2022 hadde den syvende sesongen av det populære oppussingsprogrammet «Sommerhytta» premiere på TV2. 

Årets deltakere er kjæresteparret Benjamin Marthinsen(25) og Eli Rebekka Haugen(24), bestevennene Petter Nohr(32) og Herman Winger Ramm(33), kjæresteparret Håvard Skille Midtgård(23) og Leona Halset Williams(27), og samboerne Patrick Gjertsen Hernæs(27) og Heidi Stangjordet(28)

Ramirent er, for fjerde år på rad, stolt sponsor og leverandør av maskiner og utstyr. Ramirent har levert maskiner og utstyr som deltakerne kan benytte seg av for å komme i mål med sin drømmehytte.

I årets sesong skal 4 par lage sin drømmehytte på Myllatunet i Nordmarka i Lunner kommune. I kjent stil skal deltakerne i løpet av ti uker innrede og pusse opp sin egen hytte. Det blir også konkurranser og kniving om de gjeve gullhammerne underveis, før det til slutt blir kåret et vinnerpar.

Stolt sponsor av Sommerhytta 2023

– Bygg- og anleggsbransjen ligger langt bak innen digitalisering sammenlignet med andre bransjer. Det er den største muligheten vi har, men også den største utfordringen, sier Lars Zahl, direktør for CC Rental i Ramirent.

 gjennomført av Norstat blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen på vegne av Ramirent, oppgir fire av ti personer at arbeidsplassen må være mer digital innen tre år for å være konkurransedyktig.

Det største hinderet for digitalisering er ifølge respondentene manglende kunnskap.

Større grad av digitalisering i bransjen kan imidlertid gi svært positive effekter – på flere plan. I en strategi utarbeidet av Byggenæringens Landsforening i 2017 kalt «Digitalt Veikart», kommer det frem at digitalisering i byggebransjen kan bidra til:

Guri Bardal, Ramirent, Digitaliseringssjef

Kjetil Tvedt, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforbund, forklarer at det i Norge gjennomføres byggeprosjekter for mellom 500 og 600 milliarder kroner hvert eneste år.

– En kostnadsbesparelse på bare 20 prosent vil tilsvare en innsparing på nærmere 100 milliarder kroner i året. En forutsetning for å ta ut dette potensialet, er at vi investerer i en felles digital grunnmur.

Tvedt mener digitale løsninger er nøkkelen til en bygg- og anleggsbransje som er mer produktiv, mer miljøvennlig og mer lønnsom. Derfor må digitale verktøy bli en naturlig del av utstyrsparken.

Ramirentrapporten, digitalisering, bygg og anlegg

Han trekker frem at myndighetene og det offentlige – som står for omkring 40 prosent av markedet, burde gå foran og realisere en slik, digital grunnmur.

– Hvis det blir satt en standard for hvilken type data som skal hentes ut fra maskiner og utstyr, kan innsikten bli brukt på tvers, uansett produsent og leverandør.

Deretter må det tilrettelegges for økt kunnskap, forståelse og kompetanse blant ansatte.

– Vi trenger folk som kan ta i bruk verktøyene, og aller helst forstå dem såpass godt at de kan være innovative i bruken av dem. Utfordringen i bransjen er å få tak i disse menneskene, og i tillegg etterutdanne egne ansatte så en er rustet for omstilling, sier Tvedt.

Bardal trekker frem at det også er kostbart – spesielt for små og mellomstore bedrifter.

– Det er kostbart for mange små aktører å investere i digitale verktøy. Det krever investering i form av tid til opplæring og å sørge for at verktøyene faktisk blir brukt. For mange er dette en satsing det er utfordrende å gjøre lønnsom, sier hun.

Digitalisering er nødvendig for å nå bærekraftsmål

Presserom