BIM-letthus gir et dedikert, teknologisk tilrettelagt rom hvor prosjektmedarbeidere kan jobbe med BIM-modeller for planlegging, koordinering og problemløsning.

Fleksibilitet, sikkerhet og komfort i fokus

Ramirent har satt en ny standard med disse nyutviklede BIM-letthusene. De er utstyrt med både 230V og 400V strømtilgang, som gir maksimal fleksibilitet og effektivitet på arbeidsplassen. For å sikre de ansattes sikkerhet, er HMS-stasjonen fullt utstyrt med førstehjelpsutstyr, noe som bidrar til en tryggere arbeidsplass.

I tillegg er hver BIM-letthus designet med komfort og brukervennlighet i tankene. De inkluderer praktiske fasiliteter som toalett, spiserom med kjøleskap og mikrobølgeovn, samt en stilren Samsung Frame flatskjerm. Dette gir de ansatte en behagelig arbeidsplass hvor de kan jobbe med dokumenter, tegninger og bruke PC og nettbrett, samt holde Teams-møter i et gunstig arbeidsmiljø ute på byggeplassen.

Lanseringen av BIM-letthusene er en del av Ramirents kontinuerlige investering i fremtidens byggeplasser. I tillegg til BIM-letthusene har vi også investert i en flåte av letthus med balansert ventilasjon, portable HMS-skap og andre innovative produkter som vi ser frem til å presentere i tiden som kommer.

Vi i Ramirent er dedikerte til å skape løsninger som gjør en forskjell i bransjen. Vi er begeistret over hva denne utviklingen vil bety for våre kunder og samarbeidspartnere, og vi ser frem til å dele flere spennende produktnyheter.

Ramirent lanserer ny flåte av innovative BIM-letthus

- Jeg brenner for god opplæring og å sørge for at de ansatte er og føler seg trygge i ulike arbeidssituasjoner. Dette legger også grunnlaget for en god kundeservice. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye og spennende arbeidsoppgaver. Jeg håper jeg vil gjøre en god jobb for både ansatte og for kundene våre, understreker Bardal.

Hun kjenner allerede Ramirent godt, da hun har jobbet som IT- og digitaliseringssjef siden 2020.

- Hun er en person med sterk Ramirent-kunnskap, og er allerede anerkjent for sine lederegenskaper. Guri bringer med seg verdifull erfaring inn i ledergruppen vår – med nye perspektiver og en sterk gjennomføringsevne, sier administrerende direktør Fredrik Brandal.

Guri Bardal er trygg på at det å kombinere disse fagfeltene vil bidra med nyttige synergier, og ser frem til et godt samarbeid mellom allerede etablerte og ressurssterke fagteam på begge områder.

- Jeg setter pris på utfordringer i jobben min og er overbevist om at jeg kan bidra positivt i denne rollen, sier Guri Bardal.

Arbeidet med kompetanseutvikling vil være viktig for Ramirent også de kommende årene. Dette er vesentlig for at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden.

En del av suksessen med kompetansearbeidet har også vært en rekke digitale løsninger for å forenkle og sikre gode utdanningsløp. Som direktør for IT og HR blir dette en av de viktigste områdene Guri Bardal skal utvikle videre i Ramirent.

Guri Bardal inn i nyopprettet rolle i Ramirents ledergruppe

Kolleger: Guri Bardal har vært IT-sjef i Ramirent siden 2020. Nå tar hun steget opp i ledergruppen til administrerende direktør Fredrik Brandal.

Stallvik vil i tillegg midlertidig beholde ansvaret som salgssjef, mens teamleder Jannicke Lindseth vil styrke salgsutviklingen i region Midt sammen med Viktor Kristiansen i region Nord.

– Vi er glade for å ønske Kenneth velkommen i rollen som regionleder. Hans lange erfaring og sterke engasjement vil bidra til å videreutvikle vår posisjon i markedet, sier COO Vest og Midt/Nord, Ingeborg Svanes.

Kenneth Stallvik uttrykker stor entusiasme for den nye rollen: – Jeg ser frem til å ta over som regionleder og til å bygge videre på det sterke fundamentet som allerede er lagt. Sammen med teamet ser jeg frem til å skape enda flere verdier for våre kunder og samarbeidspartnere.

Kenneth Stallvik vil få ansvaret for i overkant av 85 ansatte i selskapet. Regionen har 9 kundesentre fra Orkanger til Alta samt fagavdelinger innen modul, stillas, byggvarme og elektro. – Sammen med lederne ved de lokale kundesentrene og våre selgere vil han spille en nøkkelrolle i å realisere det store potensialet vi ser i denne regionen, sier Administrerende Direktør, Fredrik Brandal.

Disse endringene er et ledd i Ramirents kontinuerlige arbeid for å styrke organisasjonen og sikre at vi kan tilby de beste løsningene til våre kunder. Med Kenneth Stallvik som ny regionleder og en styrket salgsorganisasjon, ser vi frem til å fortsette å være en ledende aktør i markedet.

For mer informasjon eller bilder, kontakt:

Christina Niemi

Marketingsjef

Ramirent kunngjør ny regionleder for MidtNord-regionen

Ramirent bil parkert foran Ramirent kundesenter

Kristina Mordal, tidligere IT-prosjektleder i OBOS BBL og digitaliseringsansvarlig for prosjektet Construction City, understreker at byggebransjen har mye å hente ved å satse mer på digitalisering. Ved å bruke eksisterende data fra både prosjektering og drift kan bransjen oppnå både kostnadsbesparelser og mer bærekraftige løsninger. Mordal mener at en digital strategi bør være på plass allerede i planleggingsfasen for å sikre best mulig utnyttelse av de digitale ressursene.

- Det finnes mye ubrukt data som kan bidra til å finne løsninger for blant annet reparasjoner, strømutgifter og effektivitet i byggeprosjekter. Ved å samle data på én plattform kan man lettere identifisere trender og forbedringsmuligheter, sier Mordal. Hun oppfordrer entreprenører til å være proaktive og tilby kundene digitale løsninger som kan gi dem et konkurransefortrinn.

Kompetanse og strategisk tilnærming er avgjørende

 viser at hele 29 prosent av respondentene oppgir manglende digitaliseringskompetanse som den største utfordringen for å ta i bruk nye digitale verktøy. Mordal mener at byggebransjen må investere i spesialkompetanse for å styrke innsatsen og sørge for at ansatte kan utnytte de teknologiske løsningene til sitt fulle potensial.

- Bransjen bør satse på å ansette flere datakyndige personer, i tillegg til driftspersonell. En helhetlig digital strategi er også nødvendig for å kunne kommunisere verdien av investeringene som gjøres og sikre en vellykket implementering, forklarer hun.

Digitale systemer bidrar til bedre kostnadskontroll og prosjektoversikt

 viser at 58 prosent av de spurte anser bedre kostnadskontroll som en hovedgrunn til å ta i bruk digitale systemer, mens 55 prosent ønsker bedre oversikt over fremdriften i prosjektene. Digitale løsninger kan også effektivisere planlegging av personalressurser, gi bedre sikkerhetskontroll og redusere bransjens miljøavtrykk.

, som legger til rette for maskindeling på byggeplassen. På større byggeprosjekter kan Ramirent etablere et digitalt utleiesenter der aktørene leier maskiner via appen. Hver bedrift faktureres kun for egen brukstid, noe som gir fordeler i form av redusert plassbehov, mindre utslipp og lavere transportkostnader.

Digitalisering er nødvendig for fremtidig konkurranseevne

Mordal oppfordrer bedrifter i bransjen til å våge å investere i nye, digitale løsninger for å sikre fremtidig konkurranseevne. Med en tøff markedssituasjon mener hun at tiden nå er inne for å utvikle og implementere digitale initiativer som kan bidra til bedre prosjekthåndtering og ressursutnyttelse.

- Hvis bedriftene mangler digital kompetanse, så må de skaffe seg den – gjerne ved å hente inn eksperter utenfra bransjen, avslutter Mordal.

For ytterligere uttalelser eller bilder, ta kontakt med:

Sats på digitalisering for økt effektivitet i bygge- og anleggsbransjen

To menn i verneutstyr som bestiller maskiner på nett 

Ramirent stenger kundesenteret i Fredrikstad og flytter virksomheten til Moss. Flyttingen kommer som følge av en utgående leieavtale i Fredrikstad, og selskapet ser på tiltaket som en strategi for å styrke sin posisjon i et krevende marked.

sier Erik Nerbøvik Stensby, som er COO Sør og Øst i Ramirent

Ramirent er eid av Loxam, som er en av verdens største maskinutleieselskap.

Ramirent er med sine rundt 30 avdelinger blant de største i Norge på utleie av maskiner og utstyr, blant annet til bygg- og anleggsbransjen. Nå er det altså en avdeling mindre.

– Vi hadde vår siste åpne dag på fredag. Vi vil være fysisk på lokasjonen noen uker til, før alt er flyttet over til Moss ved årsskiftet.

De fleste ansatte beholder jobbene sine. Tre ansatte har fått andre jobber i konsernet, men ett årsverk forsvinner.

Han mener at nedleggelsen for de fleste kundene ikke vil utgjøre store forskjellen.

– Kundene vil få samme service som før. Veldig mange av kundene transporterer vi varene til. For de fleste vil det være lite merkbart om det kommer fra Moss eller Fredrikstad.

Vi jobber nå med å rydde oss ut av tomta og det kommer til å være folk der noen uker til, så kunder vil kunne få hjelp i Stabburveien i den nærmeste fremtiden.

Ramirent Moss

Ramirent avvikler kundesenter i Fredrikstad

Stensby sier at Stillkom AS var et enkelt valg når det kom til å finne en god arbeidsgiver for montørene i Ramirent. Ramirent har hatt et godt samarbeid med Stillkom gjennom mange år, og har opplevd firmaet som en profesjonell og solid aktør. Montørene som ble tilbudt å bytte over til ny arbeidsgiver kjente også godt til bedriften på grunn av det tidligere samarbeidet.

Daglig leder hos Stillkom har også klokketro på samarbeidet.

Fremover skal bedriftene være hverandres foretrukne samarbeidspartner. Forhåpentligvis vil dette sikre en større oppdragsmengde i Oslo-området. Begge parter ser på virksomhetsoverdragelsen og den videre samarbeidsavtalen som et konkurransefortrinn til bedriftene i et tøft marked.

For Stillkoms side var også overdragelsen en god løsning i et krevende rekrutteringsmarked.

– Vi er blant Norges største stillasentreprenører, og gode folk har vi alltid behov for.

Etter overtakelsen av de ansatte fra Ramirent i Oslo teller nå Stillkom AS rundt 100 ansatte.

I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen av Ramirent Oslo Stillas til Stillkom, har begge firma vært opptatt av en trygg overgang for de ansatte og god ivaretakelse av kunder.

Ramirent ønsket fra start av prosessen å finne en ny arbeidsplass til de ansatte som ønsket dette. Etter årene med samarbeid er Ramirent sikre på at Stillkom jobber seriøst med HMS og opplæring.

– Vi skal fortsatt levere utleietjenester som tidligere, og kundene våre kan være trygge på at de fremdeles møter dyktige fagarbeidere, sier Stensby i Ramirent.

Ramirent og Stillkom styrker samarbeidet gjennom virksomhetsoverdragelse 

Løsningen er allerede implementert på flere av 

 byggeprosjekter, med Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter i Halden kommune, som et av pilotprosjektene.

- Med DigiQuips løsning kan vi nå tilpasse opplæringen både til det spesifikke arbeidsutstyret og den enkelte arbeidstakers kompetanse. Dette gjør at vi effektivt kan møte kravene til utstyrsspesifikk opplæring og sikre trygg håndtering av nytt og eksisterende utstyr, understreker Kirsten Haneborg, HMS-sjef i NCC Building Norge.

NCC benytter seg av DigiQuip fr opplæring og dokumentasjon av sine ansatte

Forenkler opplæringen og systematiserer prosessene

er en plattform som blant annet kobler opp verktøy mot en database der yrkesarbeidere kan registrere gjennomført utstyrsspesifikk opplæring og kursing i de ulike maskinene og utstyr som finnes på byggeplassen. Dette vil sikre at de som bruker utstyret, faktisk har opplæring og riktig kursing. NCC har nå kjøpt brukerrettigheter til verktøyet, og alle yrkesarbeidere og andre som kommer til å benytte seg av det skal registres fortløpende inn med sin kompetanse.

Som en del av samarbeidet har NCC også dratt nytte av at flere utleieselskaper, inkludert Ramirent, allerede leverer utstyr som er ferdig integrert med DigiQuip. Dette forenkler opplæringen og systematiserer prosessene, noe som gjør det enklere for NCC å sikre riktig kompetanse for både innleid og eget utstyr.

- Vi ser nå at DigiQuip blir implementert hos omtrent to tredjedeler av utleiebransjen for arbeidsverktøy i Norge. Dette gjør at aktører som NCC kan dra nytte av en sømløs opplæringsprosess for utstyret de leier inn, i tillegg til det de allerede eier, påpeker Tom Freddy Braathen, CCO i DigiQuip.

Ramirent er en av aktørene som benytter DigiQuip for sitt verktøy og sine maskiner.

- Sikkerhet er hjørnesteinen i alt vi gjør. Våre kundeløsninger er designet ikke bare for å møte dagens utfordringer, men også for å gi trygghet for fremtiden. For oss er det viktig å levere kvalitet til våre kunder, og dokumentert opplæring er et av de viktigste områdene hvor vi kan tilby en bedre tjeneste. Ved å samarbeide med DigiQuip, bidrar vi til at utstyret vårt brukes trygt og effektivt på byggeplasser over hele landet, sier Fredrik Brandal, administrerende direktør i Ramirent.

Ramirent forenkler kundenes hverdag med DigiQuip

NCCs erfaring fra prosjektet i Halden kommune er utelukkende positivt. Ved hjelp av en QR-kode på hvert verktøy og maskin, kan man enkelt få oversikt på sin mobil før man starter arbeidet.

- For oss i NCC jobber vi sikkert, eller ikke i det hele tatt. Å benytte seg av dagens teknologi for å forbedre sikkerheten til våre kollegaer er en selvfølge. Erfaringen fra å ha brukt DigiQuip er veldig god. Det gir oss en god oversikt over våre medarbeideres kompetanse og kurs. Tilbakemeldingen fra yrkesarbeiderne er også positive. Det er enkelt å bruke, og det gir en trygghet ti lat det verktøyet som de skal til å bruke faktisk er godkjent og at de har kompetanse til å bruke det, sier Haneborg.

DigiQuip-løsningen er utviklet med tanke på å gi en praktisk og brukervennlig opplæringsopplevelse. Plattformen gir arbeidstakere tilgang til instruksjonsvideoer, sjekklister og tester som er direkte tilknyttet utstyret de skal bruke. Dette sikrer at alle arbeidere er godt forberedt før de starter arbeidet, noe som reduserer risikoen for feilbruk og skader.

- Vår visjon er å være Norges ledende løsning for enkel og sporbar opplæring og tryggere bruk av arbeidsutstyr. Samarbeidet med NCC Norge er et viktig skritt i riktig retning, og vi er stolte av å bidra til å heve standarden for sikkerhet i bransjen, avslutter Braathen i DigiQuip.

NCC Norge planlegger å fortsette utrullingen av DigiQuip-løsningen på flere av sine prosjekter i tiden som kommer.

Samarbeid for enklere opplæring og tryggere bruk av arbeidsutstyr

Ramirent er partner av DigiQuip for typespesifikk opplæring

 kommer det frem at én av ti i bygg- og anleggsbransjen har vært sykemeldt det siste året på grunn av stress eller annen psykisk lidelse i tilknytning til jobben sin.

Kenneth Stallvik, salgssjef i Ramirent Midt/Nord, etterlyser at temaet psykisk helse kommer mer frem i bygg- og anleggsbransjen. Han har selv opplevd alvorlig psykisk sykdom og forteller at det i stor grad kunne vært unngått om han hadde tatt tak i utfordringene tidligere.

– Det er så viktig at vi blir mer åpne om temaet. Desto flere en deler sin historie med, desto flere erkjenner at de kanskje har hatt utfordringer knyttet til psykisk

helse. Tiden der man er for tøff til å prate åpent om temaet er forbi, sier han.

– Livsviktige kommentarer og spørsmål 

Stallvik trodde selv at psykisk sykdom aldri skulle ramme ham. Han hadde kone og barn, en givende jobb med lederansvar, sunne hobbyer, og generelt ting på stell i en hektisk hverdag. Alt endret seg imidlertid da det ene barnet hans ble rammet av alvorlig sykdom. Frykten for å miste det kjæreste i livet satte tankene helt ut av spill.

Blant familie, kollegaer og venner prøvde han å legge problemene til side og fremstå like sterk og trygg som før. Til slutt gikk det ikke lenger. Redselen tok helt overhånd. Alt ble svart og umulig å holde ut, så svart at han bare så en eneste utvei fra problemene. Det som fikk ham til å innse at han trengte hjelp var å bli sett av kollegaer.

– En kollega spurte om det var mye å bære på og om alt stod bra til. En annen kommenterte endringer i ansiktsuttrykk og brå vektnedgang. Banale spørsmål og kommentarer, men likevel så livsviktige, forklarer han.

Viktig hjelp gjennom tilrettelegging av jobben

Årets bransjeundersøkelse viser at så mange som én av fire har følt seg psykisk uvel på grunn av jobb minst en gang i måneden. Dette er tall som tydelig viser viktigheten av åpenhet og at en snakker sammen på arbeidsplassen.

– Uten hjelpen fra de rundt meg hadde jeg nok ikke vært her i dag, forteller Stallvik.

Etter at Stallvik hadde delt med sin leder hvordan situasjonen hans var, opplevde han å få viktig hjelp gjennom tilrettelegging av jobben. Han fikk beskjeden «gjør en innsats når du er klar for det» – og fikk vite at psykologhjelp lå inne i bedriftens helseforsikring.

Stallvik mener det er viktig at ledere tør å spørre hvordan en ansatt har det, og er villig til å tilrettelegge i perioder – det kan være gjennom å vise mer omsorg, tørre å spørre eller tilpasse arbeidsoppgavene. Dette kan igjen bidra til å redusere eller unngå sykefravær.

– Det er så lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. Bare det å bli sett og få hjelp til å sette fingeren på det som er vanskelig, sier salgssjefen.

– Psykisk sykdom kan treffe hvem som helst

Stallvik forteller at psykiske utfordringer som sykdom gradvis er blitt mer akseptert i samfunnet, som er fint, men at det fremdeles er en vei igjen å gå.

–Psykiske utfordringer og problemer kan i mange tilfeller være mer alvorlige enn de fysiske. Du kan miste evnen til å tenke fornuftig og rasjonelt og da er du helt avhengig av å få hjelp. Disse utfordringene skiller heller ikke mellom svake eller sterke mennesker. Psykisk sykdom kan treffe hvem som helst, sier han.

– Uten hjelpen fra de rundt meg hadde jeg nok ikke vært her i dag

To mekanikere på verksted som viser omsorg for hverandre

er et ledende SaaS-selskap som tilbyr omfattende løsninger, som gjør det mulig for organisasjoner å administrere, måle og forbedre bærekrafts arbeidet på tvers av hele verdikjeden. EcoVadis-vurderingene tilbyr en grundig vurdering av et selskaps bærekraftspraksis på nøkkelområder som miljø, arbeids- og menneskerettigheter, etikk og bærekraftige anskaffelser. Disse vurderingene fremhever ikke bare et selskaps styrker, men identifiserer også forbedringsområder, og gir organisasjoner mulighet til å fokusere sine bærekraftsinitiativer strategisk.

 (SBTi) er to av de mest kritiske målestokkene for å evaluere bærekraftsarbeidet vårt," sier Sampo Sipari, leder for bærekraft i Ramirent Group. "Mens EcoVadis gir en omfattende oversikt over vår generelle bærekraftsytelse, vurderer SBTi spesifikt vår fremgang innen CO2 reduksjon."

Ramirent opprettholder og forbedrer sin EcoVadis Gold-status

– Unge arbeidstakere er grunnleggende opptatt av at vi ser og forstår enkeltindividet. Moderne bedrifter setter mangfold og inkludering på dagsorden, forteller Tom Ivar Myhre, direktør for bærekraft i Backe og styreleder i Diversitas.

Diversitas er Norges ledende nettverk for mangfold og kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen. Nettverket jobber målrettet med å øke bransjens attraktivitet, og skape en holdningsendring som skal sikre kompetansevekst i årene som kommer.

– Den fremste grunnen til at dette arbeidet er viktig, er at jeg vil jobbe et sted, være leder i en virksomhet, og være i en bransje hvor alle skal kunne kjenne på en trygghet til å være den de er, forklarer han.

Positivt utvikling for likestilling mellom kjønn

Kvinne og mann i bygg og anleggsbransjen 

I bransjeundersøkelsen oppgir 70 prosent at arbeidsplassen deres er helt eller ganske tilpasset kvinner, og 8 av 10 oppfatter arbeidsplassen sin som inkluderende.

Respondentene oppgir at en arbeidsplass som vektlegger likestilling, gir bedre arbeidsmiljø (67 prosent), bedre løsninger (51 prosent) og at graden av machokultur på arbeidsplassen blir lavere (56 prosent).

– Tidligere, da enkelte i bransjen nærmest sa nei til kvinner i bygg og anlegg, sa de i praksis fra seg halve rekrutteringsgrunnlaget, forteller Myhre.

I årets undersøkelse svarer 85 prosent at de er positive til å ansette både kvinner og menn på sin arbeidsplass, som viser en svært positiv utvikling.

Behov for holdningsendringer knyttet til seksuell legning og religion

Likevel må bransjen jobbe videre med å tilrettelegge for en mindre homogen masse, og jobbe frem holdninger som gjør arbeidsplassen trygg og inviterende for enda flere.

– Vi må nok fortsatt erkjenne at vi bærer med oss arv fra en kultur som har vært mannsorientert og homogen. Det ligger fremdeles fordommer her som ikke er løftet til overflaten, forklarer Myhre.

Dette kommer også frem i rapporten. Blant respondentene er det kun 50 prosent som er positive til å få flere kolleger med ulik seksuell legning på sin arbeidsplass, og kun 43 prosent som er positive til å ansette kolleger fra ulike religioner.

Myhre presiserer at holdningsendringer er et langsiktig arbeid, men et steg i riktig retning for alle ansatte i bygg- og anleggsbransjen er å være litt mer nysgjerrig på hvem de andre på arbeidsplassen er.

– Spør hvordan de har det. Dette skaper samtaler – og kan føre videre til refleksjon.

Bransjen trenger praktiske tilpasninger for mangfold

En mer praktisk oppgave på veien videre, er at arbeidsplassene i større grad kan tilby arbeidstøy tilpasset ulike mennesker, og at eksempelvis rigg- og brakkefasiliteter er tilrettelagt for bønnestund.

– Byggenæringen er nødt til å tiltrekke seg arbeidere fra andre kulturer nå og fremover. Bransjen trenger mer arbeidskraft, og vi må tiltrekke oss et mangfold, sier Myhre.

– Det er helt åpenbart umoderne for en bedrift ikke å sette dette på dagsordenen

Ford F-150 Lightning er en helelektrisk pickup med fem seter, en imponerende rekkevidde og en tilhengervekt på opptil 3,5 tonn. Dette gir oss fleksibiliteten til å levere alt fra småutstyr til større maskiner som lifter og letthus, direkte til våre kunders byggeplasser – helt uten utslipp. Med en Mega-Frunk på 400 liter, tilbyr bilen også betydelig lagringsplass, som øker vår effektivitet i å møte kundenes behov.

Denne investeringen er et direkte svar på Storbyerklæringen fra 2021, der Oslo, sammen med andre store byer i Norge, forpliktet seg til å gjøre kommunenes bygg- og anleggsvirksomhet utslippsfri innen 2025. Innen 2030 skal hele byggebransjen, både offentlig og privat sektor, følge etter. Hos Ramirent har vi allerede et omfattende utvalg av utslippsfrie maskiner, men har utfordret oss selv til å også sikre at vår leverings- og transportkapasitet oppfyller disse høye kravene.

– Vi har lenge vært på utkikk etter løsninger som kan redusere vår miljøpåvirkning ytterligere, og vi er glade for å kunne tilby denne nye, elektriske leveringsløsningen til våre kunder. Dette er et viktig steg for å møte både våre egne bærekraftsmål og de strenge kravene fra kommunene i Stor-Oslo-regionen, sier Distriktsleder i Ramirent region Øst, Arne Tønsberg.

Elektrisk levering til byggeplasser i Stor-Oslo

Som det første grønne kraftsenteret i Ramirent-konsernet har Alnabru allerede tatt betydelige grep for å fremme det grønne skiftet. Alle våre utslippsfrie maskiner er tilgjengelige på Alnabru, biodiesel fraktes ut til kundene med egne drivstoffhengere, og personalet er grundig opplært i utslippsfrie løsninger og teknologier.

Arne Tønsberg

Distriktsleder Stor-Oslo

Ramirent Alnabru sikrer elektrisk levering til byggeplasser i Stor-Oslo!

Elektrisk pick-up klar til å levere maskiner ut utstyr til byggeplasser

Proffkjøp arbeider kontinuerlig for å skape økt lønnsomhet for sine medlemmer gjennom stordriftsfordeler og fremforhandlede rammeavtaler.

Gjennom denne avtalen kan vi tilby Proffkjøps medlemmer enda bedre tjenester, samt sikre dem tilgang til det beste utstyret for sine prosjekter. Vi ser frem til å bygge videre på dette sterke partnerskapet med Proffkjøp i årene som kommer.

Ramirent fornyer avtalen med Proffkjøp

Ramirent fornyer avtale med Proffkjøp for utleie av maskiner og utstyr

Målene er klare. Bygg- og anleggsbransjen i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondhjem, Tromsø og Drammen skal være utslippsfrie innen 2025, mens hele byggebransjen i Norge – både offentlig og privat sektor, skal være utslippsfri innen 2030.

Som en ledende utleieleverandør ønsker Ramirent å gå foran i det grønne skiftet, og gjøre det enklere for alle aktører å ta flere miljøvennlige valg. Da er det viktig å snakke om både mulighetene og utfordringene i den grønne omstillingen.

– Bygg- og anleggsbransjen står for 4,5 prosent av utslippene i Norges nasjonale klimagassregnskap. Det er inkludert utslipp som følge av fossile maskiner og utstyr og fossil transport til og fra byggeplassen, og inkluderer ikke utslipp fra arealbruk og materialbruk, sier Thea Johnsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

En dobling av klimagassutslipp i Norge siden 1990

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at klimagassutslippene fra bygg- og anleggsbransjen i Norge har mer enn doblet seg siden 1990. Utslippene var i 1990 på 1,1 millioner tonn, mot 2,1 millioner tonn i 2022.

omfattende rapport publisert av Miljødirektoratet 14. april 2024

 kartlegger tiltak og virkemidler som kan bidra til å redusere klimagasser i alle sektorer frem til 2035.

– Vi ser at det er mulig å redusere utslipp fra bygg- og anleggsbransjen betydelig hvis alle nye investeringer i maskiner er nullutslippsmaskiner i 2030. Det vil si at nye anleggsmaskiner som bruker anleggsdiesel, samt kraner, aggregat og oppvarming, erstattes med nullutslipp. Med en gradvis innfasing av nullutslippsmaskiner kan utslippene kuttes med 22 000 tonn i 2025, og i 2035 vil endringen utgjøre 395 000 tonn, forklarer Johnsen.

Samtidig står byggebransjen for en stor andel av utslippene i transportsektoren.

– Statistikk fra 2022 viser at utslippene fra maskiner og transport i bygg- og anleggsbransjen var 2,1 millioner tonn. Det tilsvarer omkring 13 prosent av de totale utslippene fra transportsektoren i Norge det samme året, forteller Johnsen.

I Miljødirektoratets rapport kommer det også frem at utslippene kan reduseres med så mye som 1,5 millioner tonn i 2035 hvis investeringer i nye lastebiler er basert på nullutslippsteknologi eller biogass innen 2030. En betydelig andel av disse utslippsreduksjonene kan skje med lastebiler som brukes i bygge- og anleggsbransjen.

– Viktig med en dialog omkring fordeling av risiko

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at det grønne skiftet også bringer med seg noen utfordringer på veien. For det er tross alt store endringer som skal på plass, som krever både kunnskap, teknologi og budsjetter.

– Vi ser at det er flere barrierer for å gjennomføre de ulike tiltakene, hvor kostnader, infrastruktur, kunnskap og koordinering er blant de største. Det er også mangel på tid og ressurser til å tilegne seg riktig kunnskap, forklarer Johnsen.

– Basert på dialog vi har hatt med aktører, er det særlig store kostnader ved å gjennomføre utslippsfrie byggeprosjekter første gang, men så vil ofte kostnadsbarrierene reduseres etter hvert.

Det vil imidlertid ta tid. I Miljødirektoratets rapport kommer det frem at, selv om batterielektriske maskiner har lavere driftskostnader enn fossile maskiner, så vil ikke de store maskinene være bedriftsøkonomisk lønnsomme for aktørene som investerer i nullutslipp før i 2030.

– Virkemidler som reduserer kostnadene for nullutslippsalternativer og øker kostnadene for de fossile alternativene, vil bidra til å redusere kostnadene. Eksempler er investeringsstøtte for nullutslippsmaskiner og økt CO2-avgift på fossilt drivstoff, forteller seniorrådgiveren.

– Samtidig er det nok viktig med god dialog mellom etterspørsels- og tilbudssiden, om hvilke løsninger som er mulig og for å fordele risiko ved omstillingen. Byggherrene må tørre å etterspørre nullutslipp, og premiere det. Entreprenørene og andre aktører i bransjen må våge å investere og teste nye løsninger.

Som et mulig virkemiddel for å få økt etterspørsel, har Miljødirektoratet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring nylig utredet del 1 av et mulig forskriftskrav i offentlig anskaffelser som nå er til behandling.

– Hvis dette innføres, vil det forplikte alle offentlige byggherrer til å etterspørre større grad av nullutslipp i sine prosjekter. Det vil kunne være viktig på veien gi signaler til hele bransjen om at etterspørselen vil øke, sier hun.

– Vil bli dyrere enn vi har sett for oss

Fredrik Brandal, administrerende direktør i Ramirent Norge, peker på nettopp kostnadene som en stor utfordring med den grønne omstillingen, men også forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet.

– Det må nevnes at det i løpet av de siste årene har skjedd store endringer for kostnadene på et globalt og nasjonalt nivå. Pandemien, krigen i Ukraina, renteøkninger og inflasjon har generelt medført kostnadsøkninger.

Fremdeles er det flere prosjektbaserte faktorer som driver kostnadene opp. Planlegging og prosjektering må igangsettes tidligere og tar lenger tid. Det skal sikres store mengder byggestrøm, som krever ny infrastruktur og kunnskap. Det er risiko for dødtid for elektriske maskiner som må lades, og reduksjon i effektivitet. I tillegg er investeringskostnaden for enkelte elektriske anleggsmaskiner dobbelt så høy som for fossildrevne.

– Foreløpig er nok ambisjonene for de store innsatsfaktorene, som lastebiltransport og større anleggsmaskiner, større enn mulighetene. Vi ser i hvert fall at vi – som sikkert mange andre, er nødt til å prioritere lønnsomhet og sikkerhet for våre ansatte, før vi kan prioritere miljø, forteller han.

store investeringer i forbindelse med det grønne skiftet

, og ønsker å bidra til en bærekraftig bransje ved å tilgjengeliggjøre en utslippsfri flåte for flere. I dag er både fagekspertise og alt av nødvendig utstyr på plass for å gjøre en byggeplass fullstendig fossilfri eller utslippsfri.

– I lift-kategorien er 99 prosent av våre investeringer elektriske i år, og dette er en kategori vi har lykkes stort med. Det skyldes i stor grad at en ikke har samme behov knyttet til brukstid og kjøring som eksempelvis en gravemaskin, og vi unngår utfordringer knyttet til infrastruktur, ladetid og brukstid.

– Vi er også sterke innen oppvarming og uttørking. Hvis vi går fem år tilbake i tid gikk 95 prosent av alt utstyr på diesel eller gass. Her ser vi at en kan gjøre valg som har betydelig effekt for klimagassutslippene til byggeprosjektet som helhet.

Hva må til nå for å legge til rette for den grønne omstillingen på veien videre?

– Vi må ta innover oss at dette kommer til å bli dyrere enn vi hadde sett for oss, så må det på plass ordninger som gjør at tilpasningene ikke går på bekostning av egen lønnsomhet, samt gir økt motivasjon til å ta flere miljøvennlige valg for alle aktører. Sist, men ikke minst: Kommunene kan ikke gi aksept for avvik, sier Brandal.

– Vi har sett mulighetene fremfor utfordringene

En entreprenør som har våget å satse stort i det grønne skiftet, er 

– Vi ser det som viktig å være med på utviklingen i markedet. Derfor har vi aktivt søkt etter prosjekter med høye miljøambisjoner, og opparbeidet oss erfaringsbasert kunnskap i prosessen, sier daglig leder, Martin Stuge Bånerud.

Med Oslo-området som sitt geografiske område, har Varden Entreprenør blant annet gjennomført utvidelsen av Nordstrand Ungdomsskole, rehabilitering av Ekeberg-hallene og Skur 38, totalrenovering av Tullinløkka Studenthus (SIO), oppføring av nybygget Oslo Skatepark og riving/sanering og bygging av Kilden barnehage.

I tillegg til nullutslipp, har gjenbruk vært sentralt for flere av prosjektene deres. Gjenbruk av fungerende ventilasjonsanlegg, kontorfronter, glassvegger, lamper eller andre materialer fra bygg som skal rives, til rehabiliteringsprosjekter eller nye bygg.

– Det har vært viktig for oss å sikre prosjekter med høye miljøkrav fra start, slik at vi har kunnet opparbeide oss kunnskap, erfaring og kompetanse, men også bygge sterk kjennskap til kriteriene vi blir målt etter.

1. januar 2024 ble kravene skjerpet for vektlegging av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er nå at klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent.

– Det er en rekke kvalifikasjonskrav for å gjennomføre disse prosjektene. Vi har løftet vår kompetanse og kunnskap internt, men opplever også en stor utvikling hos leverandører, entreprenører og underentreprenører. Det er viktig å følge med på utviklingen og kjenne til mulighetene i markedet, sier han.

Entreprenørens fire grep for å redusere kostnadene

Bånerud forklarer at Varden Entreprenør ser at den grønne omstillingen medfører økte kostnader, men at de har tatt grep som sørger for at selskapet er konkurransedyktig, samtidig som de kan bidra til en bærekraftig fremtid.

– Vi jobber aktivt for å integrere miljøvennlige løsninger i våre prosjekter. Grønne omstillinger medfører ofte høyere kostnader, spesielt når det gjelder investeringer i maskiner, infrastruktur og energitilførsel. Infrastruktur og energitilførsel er forhold vi som oftest ikke har noen påvirkning på, men vi gjør andre aktiviteter, sier han.

Aktivitetene er en kombinasjon av: egne investeringer, samarbeid med partnere, offentlige støtteordninger, effektivisering og innovasjon.

– Vi har investert i miljøvennlig teknologi og løsninger som vi kan benytte på gjentatte prosjekter. Det ser vi som en langsiktig investering som gir avkastning i form av redusert energiforbruk, høyere effektivitet og økt kompetansekraft, forteller Bånerud.

Gjennom samarbeid med leverandører og underleverandører, kan de benytte løsninger som finnes i markedet av for eksempel miljøvennlige maskiner og tjenester, som passer til deres prosjekter og som bidrar til å redusere samlede kostnader.

– Vi har søkt støtteordninger og tilskudd fra offentlige myndigheter som fremmer grønn teknologi og bærekraftige løsninger. Det har bidratt til å dekke en del ekstra kostnader. Gjennom effektivisering og innovasjon er fokus på å effektivisere prosessene våre og implementere innovative løsninger som kan redusere kostnadene over tid.

– Endringen til en utslippsfri byggebransje kan skje fort

Ifølge Thea Johnsen i Miljødirektoratet vil det kunne gi et konkurransefortrinn på veien videre for aktører som satser på nullutslipp.

– Det er en komplisert omstilling. Fra levering av diesel til byggeplassen, til at alt skal være utslippsfritt, som igjen krever strømforsyning, planlegging, infrastruktur og kompetanse. Men våre analyser viser at Norges bygge- og anleggsprosjekter kan mer enn halvere sine utslipp fra dagens nivå i 2030, og dersom etterspørselen øker og flere blir med, så kan det gå fort, sier hun.

– Det er imidlertid viktig at det er insentiver på plass for en rask omstilling. I bygge- og anleggsbransjen er trolig virkemidler som øker etterspørselen etter nullutslipp spesielt viktig. I tillegg, er det nok også viktig med forutsigbare rammevilkår som gjør at aktørene våger å satse, og at de våger å gjøre det nå.

For Varden Entreprenør er helt klart motivasjonen til stede.

– Vi oppfatter det som at vi har inngått en samfunnskontrakt. Vi er villig til å strekke oss langt for å vise at vi, som en relativt liten aktør i en stor problemstilling, kan utgjøre en forskjell, sier daglig leder, Martin Stuge Bånerud.

Status for den grønne omstillingen i byggebransjen

Ramirent rigger byggvarme i et stort nybygg

– I min jobb som HMS-sjef ser jeg flere vesentlige faktorer i bærekraftarbeidet som påvirker HMS. Det at vi har en utslippsfri byggeplass gir også lavere mengder støv, mindre plagsomme avgasser – og ikke minst mye mindre støy, forteller Lars-Morten Rostad, HMS- og bærekraftsjef i Ramirent.

– Dette er fordeler det kan være vanskelig å se i et regneark når man budsjetterer et prosjekt. Men, effekten er økt trivsel, lavere sykefravær og et økt produksjonstempo, forklarer han. 

– 30 prosent velger bort diesel- og bensinmaskiner

Hovedmålet med miljøskiftet er likevel en reduksjon av klimagassutslipp, som vil redusere de negative effektene fossile byggeprosjekter har på miljø og klima. Her kommer det frem i 

– 54 prosent forteller at de jobber mer aktivt med klimaspørsmål i dag enn for tre år siden og tre av fire oppgir at de har god avfallshåndtering. Samtidig sier 37 prosent at de satser på en utvikling av egne bærekraftige løsninger og 30 prosent at de velger bort diesel- og bensinmaskiner, forteller Rostad.

En ser også at bedrifter i ulik grad allerede satser på fossilfritt. På spørsmål om hvor stor del av bedriften som er fossilfri i dag, er svarene følgende:

10 prosent oppgir at mer enn 70 prosent er fossilfritt

8 prosent oppgir at 51–70 prosent er fossilfritt

10 prosent oppgir at 31–50 prosent er fossilfritt

14 prosent oppgir at 10–30 prosent er fossilfritt

34 prosent oppgir at mindre enn 10 prosent er fossilfritt

Skepsis til en utslippsfri bransje innen 2030

Likevel er flertallet skeptiske til at byggebransjen i Norge faktisk vil være utslippsfri innen 2030, som er det målet myndighetene har satt på veien fremover. Kun 7 prosent svarer at de tror det vil skje, og optimismen ser ut til å være størst i Oslo.

– Jeg tror motsetningen i svarene kan komme av at flere av respondentene er nærmere kildesortering og tilsvarende miljøvalg på byggeplassen, enn avgjørelser som går på investering i utslippsfrie maskiner, sier HMS-sjefen.